Kommunedirektør Svein Skisland presenterer sitt budsjettforslag for 2025 på et møte i Kulturhuset.- Bare å fjerne merforbruket, blir meget krevende. Det er mange og omfattende kutt, men de er nødvendige. Både innbyggere og ansatte må vise forståelse for at vi må få driften i balanse for å trygge framtida. Vi må kutte mange enkeltposter i budsjettet for å ha penger til det viktigste – trygghet for innbyggerne, sier Skisland.
Kommunedirektøren foreslår at Vennesla kommune skal fortsette med den såkalte innkjøps-, vikar-, og ansettelsesstoppen godt ut i neste år. (turnuser, bemanningsnormer og lovkrav skal ikke rammes). Han vil se regnskapsavslutningen og første tertial-rapport neste år før han slipper opp. Skisland ber alle enheter jobbe knallhardt med å få ned driftsutgiftene framover.
De fleste enheter pålegges effektivisering- og innsparingstiltak på 1,5 prosent de kommende årene. Unntatt er de alle enhetene i helse og omsorg.
Skolene får likevel ti millioner ekstra neste år og fem millioner året etter for å gjøre arbeidet med å fjerne merforbruk lettere. Fra utgangen av 2026 må overforbruket være borte. Barnehagene får fem millioner ekstra til dette.
For byggforvaltning og park og teknisk foreslås tre prosent effektivisering/innsparing i 2025, to prosent i 2026 og deretter 1,5 prosent.
Når de fire årene fram til 2028 er omme, skal driften av Vennesla kommune være redusert med 64,8 millioner kroner i året, sammenlignet med årets rammer.
Store grep som både sparer penger og klima
Nettopp for å trygge framtida og ruste kommunen til tøffere tider, foreslår Skisland også betydelige omlegginger i kommunens driftsstruktur:
-Målet med det er at vi kan drive kommunen billigere og mer bærekraftig. Vi ser ikke minst på hvordan vi kan legge om for å bruke våre bygg mer effektivt, noe som vil redusere behovet for store investeringer, sier kommunedirektør Svein Skisland.
Gjenbruk av bygg har både en stor økonomisk effekt og svært god klimaeffekt. Her er nærmere om hovedgrep som kan få stor betydning i årene som kommer.
Kommunedirektøren mener Vennesla kommune her tenker helhetlig og bærekraftig, både fra et økonomisk perspektiv og et miljøperspektiv.
- Eikeland skole foreslås omgjort til 1-4 skole fra skoleåret 2026/2027. De tre øverste klassetrinnene flyttes til Skarpengland hvor det er ledig kapasitet. Dette frigjør bygningsmasse. Både SFO og barnehagen har for liten plass i dag. Man sparer betydelige millionbeløp og betydelige klimautslipp ved å unngå nybygg. Det er viktig å presisere at det i forkant blir en grundig prosess der alle involverte skal høres.
- Barnehagene har overkapasitet og det blir gjennomført en større barnehagebehovsplan til våren. Vennesla kommune skal i arbeidet med barnehagebehovsplan gå i dialog med de private barnehagene for å høre hva de tenker om fremtidig kapasitet og drift. Hvis ikke de private endrer struktur, må kommunen ta grep. En nærliggende løsning er da å legge ned Barnestua barnehage, den minste kommunale barnehagen. Det blir i så fall en bred involvering og prosess. Vi vet at Kompetanseavdelingen ved Moseidmoen skole trenger større lokaler om kort tid, på grunn av økning i antall elever som trenger særlig tilrettelagt skolehverdag. Ser man endret barnehagestruktur i sammenheng med behovet til Kompetanseavdelingen ved Moseidmoen skole, kan vi unngå nye store investeringer. Ombruk av bygg har ikke bare positiv økonomisk effekt, men også en vesentlig klimaeffekt.
- Nytt og utvidet dagsenter for demente fra 2025. I stedet for å bygge i Holtet, foreslås andre etasje i Samkom skole til dette formålet. Ved den nedlagte skolen er det allerede bestemt at Måneglytt dagsenter skal flytte inn. Samlokalisering av flere brukergrupper vil på sikt vil kunne gi noen positive ringvirkninger. Man sparer store investeringer til nybygg og klimautslipp.
- Framtidas Herredshus. Kommunedirektøren har ingen midler til investeringer i kommende fireårsperiode, men han foreslår å bruke 250.000 kroner på å utrede alternative muligheter for nye kontorlokaler. Framtidas behov for kontorareal må sees sammen med digital utvikling og nye måter å organisere arbeidet på. Skal kommunen eie egne kontorer eller leie? Herredshuset skal også sees i sammenheng med andre eiendommer i sentrum. Gjenbruk og ombruk og sambruk av bygg kan bety store klimautslipp og store investeringer spart.
I tillegg til kommunestyret er mange ansatte og innbyggere kommet for å høre om budsjettet.Investeringene
En rekke mindre og større investeringer er tatt ut av forslag til nytt budsjett og økonomiplan. Vi nevner ikke alle her, men de største er:
- Idrettshall på Hægeland er ute av økonomiplanen.
- Strandsti del 2 er det ikke funnet midler til..
- Nytt sykehjem i Holtet er utsatt to år.
- Ny dobbelt idrettshall i Skolevegen er utsatt to år.
De største investeringene neste år er ny idrettshall på Moseidmoen og å gjøre ferdig avlastningshjemmet på Moseidmoen. Kommunedirektøren prioriterer også ENØK-tiltak som gir innsparing senere.
Avgifter og gebyrer
Eiendomsskatten øker 400 kroner neste år, og kun for 2025. Kommunedirektøren foreslår ett år med redusert bunnfradrag for å ta inn 2,7 millioner kroner det året.
Øvrige avgifter øker med 3,8 prosent. To viktige forhold gjør at vi kan komme langt med avgjørende investeringer i vann- og avløp, uten kraftig økning i avgiftene. Det ene er at staten fra mai reduserer momsen på disse avgiftene fra 25 til 15 prosent. Det andre er at nedskrivningstiden er øket til 80 år.
Både på Skarpengland og på Hunsøya er nye renseanlegg og vann- og avløpsanlegg avgjørende for å komme videre med utbyggingsplaner.
I barnehagene øker kostpengene med 100 kroner måneden fra 450 til 550 kroner pr. barn.
Tabell over avgiftene neste år sammenlignet med i år.Krevende prosess
_ Vi har hatt mange krevende runder om dette budsjettopplegget. Samlet sett er jeg fornøyd med et forslag jeg mener vil lose oss godt inn til tryggere farvann. De økonomiske utfordringene er noe som rammer hele kommunesektoren, ikke bare Vennesla. Jeg føler at vi har funnet gode løsninger, tross alt, sier Svein Skisland, som avslutter med et varsko til politikerne:
_ Tiden er ikke inne for påplusninger. Jeg vil oppfordre til omprioriteringer hvis nye forslag skal inn i budsjettet. Jeg vil advare sterkt mot å svekke budsjettbalansen, sier han.