Bekymring ved omfattende og langvarig rusproblem
Som pårørende kan du melde inn bekymring som gjelder personer med omfattende og vedvarende rusmiddelproblemer. Du kan be kommunen om å kreve at personen blir tilbakeholdt i institusjon i inntil tre måneder. Dette er hjemlet i lov om helse og omsorgstjenester paragraf 10-1
Ta kontakt!
I Vennesla kan du ta kontakt med enhet for koordinerende og helsefremmende tjenester, saksbehandlertemaet på telefon 98 29 98 64, eller sende skriftlig melding til:
Enhet for helsefremmende og koordinerende tjenester
Vennesla kommune
postboks 25
4701 Vennesla
Hva skjer med bekymringsmeldingen?
Når du har meldt inn en bekymring har vi plikt til å utrede saken, vurdere alvorlighetsgraden og om det eventuelt er grunnlag for å fremme sak til fylkesnemnda om tvang (tilbakehold i inntil 3 måneder).
I utredningen pleier kommunen vanligvis å kontakte personen bekymringen gjelder, i tillegg til å innhente informasjon fra relevante parter. Dette må personen samtykke til.
Målet vårt er å få til et samarbeid med den som ruser seg om frivillig hjelp, men i noen situasjoner kan det likevel være nødvendig med bruk av tvangstiltak. Som pårørende har du krav på en skriftlig tilbakemelding når saken er ferdig utredet.
Når du er bekymret uten å vite helt
Det er slett ikke uvanlig å bli både sint, frustrert, lei seg og redd. Det er også vanlig å kjenne seg oppgitt. Du ønsker å gjøre noe, men vet ikke helt hva.
Et naturlig sted å begynne kan være å ringe rustelefonen på 91 50 85 88 (hverdager klokken 11.00 - 18.00). De har også chattetjeneste. Mer informasjon og chattetjenesten finner du på Rusinfo sin hjemmeside.
Om dette er en person du kjenner godt, bør du i de fleste tilfeller, ta opp bekymringen direkte med den det gjelder. Er dette av ulike grunner uaktuelt, kan du vurdere om det er andre du kan ta opp bekymringen med og som kan snakke med vedkommende.
Du bør være klar over at du kommer med et budskap som kanskje ikke blir godt mottatt, verken hos rusbrukeren eller hos de nærmeste pårørende. Av og til er det likevel verdt å gjøre seg upopulær. At andre viser bekymring over rusbruk, kan være ett skritt i retning av egen erkjennelse om at rusbruken har gått for langt, eller første skritt i prosessen mot at de nærmeste pårørende får hjelp.
Har personen omsorg for barn, er det viktig først og fremst å tenke på barnas beste. Er du i tvil om rusbruken er noe som går ut over barnet/barna, kan du ta en uformell telefon til barnevernstjenesten for å diskutere saken. Husk at rusmisbruk og barn aldri hører sammen, at barn ofte får med seg mer enn det man tror, og at det alltid er bedre å bry seg en gang for mye enn en gang for lite.
På rusinfo.no finner du gode råd om hva du skal gjøre når du er bekymret