Folkehelsearbeid innebærer at vi som kommune skal legge til rette for å fremme befolkningens helse og trivsel. Vi skal forebygge sykdom, skade og lidelse, og beskytte mot helsetrusler.
Folkehelsearbeid handler om å jobbe for en samfunnsutvikling som utjevner sosiale forskjeller, tilrettelegger for økt samfunnsdeltakelse, sunne levevaner, økt fysisk aktivitet, inkludering, frivillig aktivitet og helsefremmende stedsutvikling.
Folkehelsearbeid er politikk og en lovpålagt oppgave. Det er langsiktig og systematisk samfunnsutviklingsarbeid rettet mot hele befolkningen som ivaretas av alle sektorene i kommunen.
Folkehelseprofil
Folkehelseinstituttet utarbeider hvert år folkehelseprofiler for fylker, kommuner og bydeler. Rapportene inneholder nøkkeltall knyttet til befolkning, levekår, miljø, skole, levevaner, helse og sykdom. Folkehelseprofilene kan brukes som en av flere kilder til å finne svar på hvordan helsetilstanden er hos innbyggerne i kommunen, hvilke ressurser vi rår over og hvilke utfordringer vi står overfor.
Vennesla kommunes folkehelseprofil for 2023 kan lastes ned her (PDF, 2 MB).
Hva påvirker helse og livskvalitet?
Forhold som påvirker helse og livskvalitet omfatter alt fra generelle samfunnsforhold til individuelle valg og egenskaper ved enkeltmennesker. Dette er illustrert i modellen under.
Modell: Hva påvirker helsen? (Whitehead & Dahlgren, 1991)
Sosiale nettverk og levevaner har en mer umiddelbar betydning for helse og livskvalitet, men helse påvirkes også sterkt av samfunnsforhold. Følgende faktorer er av særlig betydning for folkehelsen:
Utdanning påvirker individets levekår som voksen, og både barnehagen og skolen er viktige arenaer for lærling, sosiale relasjoner og utvikling av selvfølelse og selvtillit. Grunnlaget for å fullføre en utdanning legges tidlig, og tidlig innsats i barnehage og grunnskole er av stor betydning for muligheter til videregående opplæring.
Deltakelse i arbeidslivet henger sammen med god helse. Gjennom arbeid inngår man i et sosialt fellesskap og arbeidsoppgavene kan være kilde til mening, mestring og personlig utvikling. Arbeidsdeltagelse gir også inntekt som gjør oss i stand til å leve selvstendige og forutsigbare liv, og sikrer tilstrekkelige materielle levekår.
Alle har selv ansvar for en helseadferd som gir økt mulighet for å bo selvstendig og ha en god helse inn i alderdommen. Dette gjelder blant annet vanene våre innen fysisk aktivitet, røyking, alkohol og kosthold. Det offentlige skal ha et helsefremmende og forebyggende perspektiv, og prioritere tidlig innsats. Dette inkluderer å formidle informasjon og kunnskap til befolkningen om vaner som fremmer god helse, samt å legge til rette for at alle skal kunne ha gode livsvilkår gjennom planlegging, forvaltning og tjenester.
Sosial støtte og deltakelse bidrar til en opplevelse av sosial tilhørighet, motvirker ensomhet og gir beskyttelse når man er utsatt for stressende livssituasjoner. Viktige arenaer for sosial støtte er gjennom venner og familie, deltakelse i skole- og arbeidsliv, men også kultur- organisasjonsliv. Gjennom aktivitet og felles opplevelser skapes tillit mellom mennesker og gode lokalsamfunn.
Nærmiljøet er det fysiske miljøet som omgir oss der vi bor. Det omfatter alt fra boligområder til parker, plasser/torg og friområder, og det inkluderer handel og service, kulturinstitusjoner, barnehager, skoler og helsetjenester. Opplevelse av trygghet, sosiale møteplasser og estetisk kvalitet påvirker folks trivsel og stedstilknytning. Grøntområder stimulerer til fysisk aktivitet og kan redusere stress. Gode steder, bo- og nærmiljøer inneholder muligheter for aktive, sosiale og trygge hverdagsliv for alle.