Den kortreiste bygda

Vennesla har siden 2018 prioritert klima og bærekraft langt sterkere enn før. Det startet med identitetsprosjektet Grønn Urban Bygd og fortsatte med at Vennesla fulgte opp nasjonale føringer om å arealplanlegge for redusert transport.

Skisse over Den kortreiste bygda

Sa nei til bilbasert boligområde

Venneslaheia med 1500 boliger ville generert mye trafikk. Den ble tatt ut av kommuneplanen og erstattet med satsing på fortetting og videre utbygging av de sentrale delene av Vennesla. En slik satsing skal føre til redusert transportbehov. Transformasjonen på Hunsøya går inn her.

Fra dette igjen vokste ideen fram om «Den kortreiste bygda» og forslagene ble fremmet inn i byvekstavtalen. Det bor i dag nesten 8.000 mennesker i en radius av én kilometer fra aksen Idrettsplassen-Svømmehallen. Når Hunsøya og sentrum er utbygd, vil det bo 12.000 her. Målet er at flest mulig skal gå og sykle.

Tanken vår er:  Hvis vi reduserer bilismen der det er lett å erstatte bil med sykkel og gange, og der de fleste bor, er det helt uproblematisk at de som er avhengig av bil i distriktene fortsetter å bruke den.

"Levekårene opp - utslippene ned"

"Den kortreiste bygda" vil også ha andre effekter enn de rent klimamessige. Færre biler vil redusere støy og gi grobunn for triveligere sentrum med mer grønt. Vi ser også  mer og mer hvor viktig sykkel og gange er for folkehelsa – både for barn og voksne. «Den kortreiste bygda» er som hånd i hanske med målene om at levekårene skal opp og utslippene ned.

«Den kortreiste bygda» vil koste om lag 350 millioner kroner å gjennomføre. Så langt er prosjekter for cirka 200 millioner kroner inne i byvekstavtalen. Under følger en oversikt over prosjektene i "Den kortreiste bygda".

Prosjektene i Vennesla kommune

Prosjekter som ligger inn i forslag til byvekstavtale:

• Broløsning Hunsøya: Prosjektet heter sykkelekspressveg Vennesla sentrum til Hunsøya og ligger inne i porteføljen til byvekstavtale med 40 millioner kroner. Broa er regulert. Nå gjenstår det å velge eksakt plassering og type bro.
• Doktorsvingen-Moseidmoen skole: Ligger inne med 42 millioner kroner i forslag til byvekstavtale. Er delvis regulert fra skolen til Reber. En ekstra reguleringsplan trengs.
• Sentrum-Kilane: Ligger inne med 15 millioner kroner i byvekstavtalen. Reguleres nå.
• Sykkelveg Idrettsplassen, Moseidmoen Hunsøya, Vennesla sentrum til Svømmehallen. Ligger inne med 90 millioner kroner.
• I tillegg vil Vennesla få sin andel av 50 millioner kroner som regionen skal bruke på holdeplasser og sykkelparkering ved holdeplasser ved kollektivtraseene.
• Vennesla vil også få sin andel av pengene som går til bedre kollektivtrafikk.

Øvrige vedtatte prosekter:

• Holtet-Ludefladen: Dette prosjektet var planlagt finansiert med restmidler fra forrige bompengeordning og ikke i byvekstavtalen. 32 millioner kroner er stipulert og prosjektet venter på at fylkeskommunen skal regulere og realisere.
• Skarpengland: Regulering er i gang og kommunestyret i Vennesla har satt av fem millioner til sykkel- og gangsti fra Rv 9 til Skarpengland skole på sørsiden av Skarpenglandvannet. Arbeid neste år.
• Auravegen: Nesten fem millioner kroner er avsatt og arbeid med oppgradering til miljøgate vil starte til høsten.

Ett stort prosjekt, som Vennesla ønsker med, er ennå ikke med i forslaget til byvekstavtale. Det er ny rundkjøring/adkomst til Hunsøya fra fv 405 ved Snekkerplassen. Dette jobbes det videre med, og Venneslas argument er at dette et et viktig prosjekt for å få realisere arealmålene i “Den kortreiste bygda” og for at Hunsøya skal få buss-trase og for at vi skal få til hovedformålet med “Den kortreiste bygda”, nemlig en utbygging som reduserer behov for transport både internt i kommunen og ut av kommunen.