LicenseException: 005056A87E9E is not a valid mac-address. Øvrebø kirke - Vennesla kommune

Øvrebø kirke

Kirken ligger på en stor gravformet haug som kan være en gammel gravhaug. Det er funnet og gravd ut flere hauger i nærheten av kirken, og det kan derfor være at den er plassert på en gammel hovplass, et sted hvor en dyrket hedenske guderi en fjern fortid.

Opprinnelig har den nok hørt til en storgård her, og het derfor Sangislands kirche i gamle skriv. Det er helt sikkert at det har stått kirker her i lange tider, men hvor mange før den forrige, som ble revet på slutten av 1700-tallet er usikkert. Bare en utgraving under kirken kan kanskje klarlegge det.

Værhanen:
På kirketårnet står årstallet 1753 og bokstavene AAS, og den er derfor fra den gamle kirken, og ble flyttet over til den kirken som står i dag og som ble bygd i 1800.


Kirkebygget:

Er formet som et kors, og kirken kalles derfor for en korskirke. Det første rommet en kommer inn i kalles våpenhuset. I gamle dager måtte folk sette fra seg våpnene her, en skulle ikke være bevæpnet i Guds hus. Fra våpenhuset går det en trapp opp til et av kirkens tre galleri, orgelgalleriet, og videre opp til kirkeklokken med den fine innskriften:

Soli dei gloria – mefecit Jacob
Rendler.
Min munt er wyt
Min tung er lang
Ieg kalter folck
Til kirckegang.
Omstøft i H: Pastor Engelharts
tid – ano – 1753


Fra våpenhuset kommer en inn i selve kirkerommet, eller kirkeskipet som det også kalles. Skipet er, som korset, et gammelt kristent symbol. Her kan en også tydelig se at kirken er formet som et kors, og sidearmene på korset kalles også for sideskipene.
De fremste stolene i hovedskipet kalles konfirmantstolene fordi konfirmantene har fast plass der. I hvert av sideskipene er det også galleri, eller trev som det heter på vår dialekt. Ellers er nok altertavlen og prekestolen det som merker seg først.


Altertavlen:

På altertavlen som er plassert i den delen av kirkerommet som kalles koret og som ble restaurert i 1926, står det to årstall: 1626 og 1649. Det kan bety at den er ferdig laget i 1626, men ble malt ferdig 1649.

Altertavlen er et klenodium full av symboler og bilder. Øverst oppe er det en kongekrone og et monogram til Fredrik den 3. som var konge i 1649. På hver side av den oppstandne Kristus står det IHS, forkortelse for Iesus Hominum Salvatore, som er latin og betyr Jesus, menneskets frelser.
Over Jesus på korset står det INRI, som er forkortelse for det latinske Iesus Nazarenus Rex Iuadeorum: Jesus fra Nasaret, jødenes konge.
I rundingen til venstre er det to pelikaner. I middelalderen trodde en at pelikanen i mangel av annet å spise, gav ungene mat ved å hakke seg i brystet for å gi dem sitt eget blod. Derfor ble pelikanen også et kristent symbol på Kristus som gav sitt blod for å frelse menneskene. CS som står på hver side av pelikanen står antakelig for Cristi Sanguis: Kristi blod.
I midten på tavlen er det sitert fra Cristian den 3. s bibel, som kom ut i 1550, fra brev til Korinterne, kap. 11, vers 26 – 29:

Thi saa ofte som I æde af dette
Brød, og drikke af denne Kalk, da
skulle I forkynde Herrens Død,
indtil han kommer. Hvo som nu
æder uværdelig af dette Brød, eller
drikker af Herrens Kalk, han er
skyldig i Herrens Legme og Blod.

Men hvert Menneske skal prøve sig
selv, og æde saa af dette Brød, og
Drikke af denne Kalk. Thi hvo som
æder, og drikker uværdelig, han
æder og drikker sig selv Dommen,
dermed at han ikke gjør forskjel
om Herrens legeme.

Det er forskjellige antall steiner eller juveler i rundingene og søylene på hver side, og flere andre steder:
To steiner er gjerne symbol for lys og mørke – tre for treenigheten – fire for himmel, jord, luft og vann – fem er symbol for Jesu fem sår på korset – syv er fullkommenhetstallet.
Alle disse tallene finnes på altertavlen. Det er dessuten syv dobbeltblad i søylene på hver side. (I rundingen på høyre side kan det se ut som om det står AB`D.
Det var ikke uvanlig at en forkortet et ord til første og siste bokstav i ordet med en apostrof i mellom. Det kan da bli: Anno Begynned 1626 under Christian den 4. og at kirken eller altertavlen ble fullført i 1649 under Fredrik den 3.`s regjeringstid).
Som en kuriositet kan nevnes at altertavlen en tid ble erstattet med et forgylt kors på begynnelsen av 1800 – tallet da kirken var ny).


Alterring med knefall:

Er laget til den nåværende kirken og er derfor fra begynnelsen av 1800 – tallet.


Lysestakene:

Lysestakene på alterbordet har inngravert årstallet 1694, og er merket P.C.S.T.,B.S.D.


Syvarmede lysestake:

Er fra 1962.


Sølvkalken:

Sølvkalken er fra 1751 og ble laget i stedet for den en hadde hatt før, men som ble stjålet og smeltet om. En har også en eldre kalk av tinn fra 1652.


Prekestolen:

Prekestolen er også fra renessansetiden, kanskje samtidig som altertavlen, mens underpartiet er fra 1840 – årene. Det er de fire apostlene som er avbildet. Grunnen til at Lukas er plassert i et av de øvre feltene er sannsynligvis at prekestolen har stått inntil en vegg i den gamle kirken som ble revet på slutten av 1700 – tallet.

Klokkerstolen:
Under prekestolen sitter klokkeren i Klokkerstolen under gudstjenesten. De andre ”båsene” var til kirketjenere og andre prominente personer.


Døpefront:

Døpefronten er laget til ”den nye” kirken, men selve dåpsfatet kan være atskillig eldre, men hvor gammelt vet en ikke. Det er av messing og hamret ut av en plate til den formen den har.


Brudestolene:

Med gyllenlærskinn er fra 1967.

Rommet bak altertavlen kalles sakristiet og ble bygd noe senere enn selve kirkehuset, i 1842. Dette rommet benyttes av prest, kirketjener og klokker til forberedelserom før gudstjenesten. Kirketekstiler og andre klenodier oppbevares også her.

Da kirken var 200 år i år 2000, fikk den nye kirketekstiler i kirkeårets fire farger: grønt, fiolett, hvitt og rødt. Hver av fargene består av fire deler: messehagel, alterklede (antependium), prekestolklede og lesepultklede.
De forskjellige deler av kirkeåret har forskjellige farger: de grønne fargene benyttes i største delen av kirkeåret, i veksttiden – de fiolette i advents- og fastetiden, de røde på 2. juledag, i pinsen og til olsok, de hvite til festdager: bl.a. julaften og påskedagene.
De fleste av disse tekstilene er vevd av Torgunn S. Ilebekk.

Kilde: Lars A. Ilebekk

Publisert
09.06.2010
Sist endret
23.06.2010
Publisert av
Ruth Brenna