Hægeland kirke


Gravhaugene omkring kirkestedet viser at vi er på gammel grunn. Her har det levd folk lenge før kristendommen kom til landet. Kirkenavnet og stedsnavnet mener forskerne har vært Helgaland, d.v.s. det hellige landet. Derfor er det grunn til å tro, at stedet der Hægeland kirke ligger, har vært sete for den hedenske gudsdyrkelsen, som var før landet ble kristnet for 1000 år siden.

Den kirken som ble revet i 1829 var nok bygd før 1565. For den kirken må ha hatt mye rose- og billedmaling, bl.a. på selve veggene. I våpenhuset henger flere eksemplarer av de gamle stokkene og bordene. Der kan også sees den gamle blikk-lykta med 3 tre-bein, som i alle fall var i bruk i 1663.

Den åttekanta kirken ligner mye på Honnes kirke. Det er ikke så rart, for byggekommitèen var å så på den kirken et par år før Hægeland kirke ble bygget. Mens de bygde den nye kirken i 1829-30, måtte hægedølene reise helt til Øvrebø, for å delta på gudstjenester. Men like før jul, den 12. desember 1830 ble den nye kirken vigslet. Bygdefolket hadde kjempet mye for å få det til, for de hadde liten lyst på de lange reisene til Øvrebø en vinter til.

Kirken ble malt innvendig først i 1840. Ovn fikk den først i 1870- årene. Det var to høye ovner som sto nokså langt framme, en på hver side. Elektrisk fyring og den nåværende elektriske lysarmaturen kom først ved den omfattende restaureringen i 1952-53. Menigheten holdt fast på den gamle ordningen med faste (bestemte) kirkebenker helt frem til 1883. Da gikk et enstemmig menighetsmøte inn for å frigi stolsetene, d.v.s. plassene i kirkebenkene. Kirken fikk nye kirkebenker i 1952. De beste av de gamle er plassert på galleriet.

Kirkeinventaret:
Noe av det er fra den tiden da kongen eide kirken. Den dansk-norske kongen solgte de norske landskirkene i 1720-årene. Hægeland kirke ble solgt til menigheten i 1723. Det var ikke overalt at menighetene kjøpte kirkene.

Kalken og disken:
Er fra henholdsvis 1724 og 1714.

Kirkebøssa:
Kirkebøssa ved utgangsdøra er også meget gammel og spesiell, den har to låser. Tradisjonen sier at presten og klokkeren ikke stolte på hverandre. Derfor fikk den to låser, med hver sin nøkkel slik at de måtte være begge om å åpne bøssa.

Skipet:
Skipet er en gave fra presten Sigvard Kildal er fra før 1750. Derfor det danske flagget. Dette skipet er et talende symbol på kirkeskipet.

Altertavla:
Altertavla fra 1833 fikk ved restaureringen i 1952/53 igjen sitt gamle utseende. De to bildene som hang i feltene ble tatt bort (Det ene henger nå på siden av alteret, det andre henger i sakristiet). Det nederste feltet fikk tilbake sitt gamle skriftord. Det øverste feltet fikk et nytt skriftord, for der hadde det bare vært marmorering før bildene kom.

Messinglysestakene:
Messinglysestakene på alteret er fra 1953.

Sjuarmet sølvlysestake:
Den sjuarmede sølvlysestaken er fra 1963.

Alterduken:
Alterduken er fra 1974.

Kirketekstilene:
Kirketekstilene er fra 2001/2002, vevd av Torgunn S. Ilebekk.

Brudestolene:
De to store brudestolene er fra 1950 – årene.

Lysekrona:
En gang det var innbrudd og mye av lyskrone ble ødelagt. Tyven trodde glasskjedene og de slipte glass-smykkene var av sølv. For å få dette med seg, reiv og sleit han, slik at my gikk i stykker. For 15 – 20 år siden ble lyskrona fullrestaurert igjen. Den måtte da sendes helt til Italia.

Kirkeklokka:
Den gamle kirkeklokka var støpt i 1769 av malmen fra ei tidligere klokke. Denne sprakk for ca. 15 år siden, og ei ny måtte lages. Nå står den under ei av trappene ute i våpenhuset. 

Kilde: Menighetsbladet

Publisert
17.06.2010
Sist endret
23.06.2010